Muggnagar


Kongeskipets Ferd :

Til et land fyld av rikdom vi reiser,
over mørkeblått hav. Drakens hode viser vei,
mot hvitekrists folk for å plyndre.
Lukten av sjø og svette.
Med årar som drivar oss fram.

Dei som skal døy, vi hyllar dykk no
før dødskrampen tar oss.
Kjenn blodet koke på kongeskipets ferd.

Det gjallar i horn når kampane startar.
I kirken, kirkeklokker slår.
Som varsel om fare til folket,
til alle som under Gud står.

Ein blodig massakre for ære og for rikdom.
Eit slag utan like. Guds folk vaart slakterlam!
I Odins hallar trer kongene fram,
for å møte dei daude.
Stål møtar kjøt på blodraud mark.
I natt lyser himmelens skyer rødt!

Kvar er dykkar store Gud no!

En konge har fallen, hans sønn har blitt mann.
Lenge leve nordmannen på kongeskipets ferd.
Under tordenskyar, brenner det byar.
Vi vender skipene hjem,
fra kongeskipets ferd.

The journey of the royal ship :

Towards a land of riches we travel
across the dark blue seas.
Following the dragon's head
to plunder the people of White Christ.
The smell of sea and sweat.
With the oars driving us forth.

Those who shallt die, we honnor you
now before death takes us.
Feel your blood boil on the journey
of the royal ship.

The horns sounds as the battles begin.
In the church, churchbells ring.
As a warning of danger to the people.
To all under God stands.

A bloody massacre for honour and for riches.
A battle with no equal, God's people our slaughterlambs.
In Odin's halls the kings thread forth to meet the dead.
Steel meets flesh on bloodred ground.
Tonight the clouds in the sky light red.

Where is your great God now!

A king has fallen. His son has become a man.
Long live the northman on the journey of the royal ship.
Under tunderclouds cities are burning.
We turn our ships home,
from the journey of the royal ship.


Back